Forskningsartikkel: Fysisk aktiv læring i utdanning

En bevegelsesdidaktisk tilnærming i undervisning?

I løpet av de siste årene har stadig mer forskning på fysisk aktiv læring indikert positiv sammenheng mellom fysisk aktivitet og elevens læring. Likevel er det lite forskning som har tatt for seg hvordan fysisk aktiv læring kan bidra til elevenes utdanning i et norsk perspektiv, samt læreres erfaringer med å inkludere mer fysisk aktivitet i undervisning. Denne artikkelen tar derfor for seg fysisk aktiv læring som en undervisningsmetode og utforsker dens pedagogiske verdi.

Studien ble gjennomført med 21 grunnskolelærere i Norge som deltok i fokusgruppeintervjuer. Funnene indikerer at læreres bruk av fysisk aktiv læring er koblet til egen profesjonelle identitet og tidligere erfaringer med læreplanen. Særlig var den pedagogiske verdien av fysisk aktiv læring knyttet til hvordan forstå og tolke læreplanen med intensjon om å bidra til de bredere utdanningsmålene som endringer i elevenes engasjement og læringsresultater, i tillegg til danning og sosiale ferdigheter. Fysisk aktiv læring ble også sett på som en måte å legge til rette for en dypere forbindelse mellom lærere og elever, samt stimulere til ulike former for utdanning som vanligvis undergraves i et system som er dypt forankret i kognitive målinger av suksess.

Slik setter artikkelen fysisk aktiv læring i sammenheng med utdanningstrender som sterkt påvirkes av modeller for standardisert testing tilhørende nyliberale trender. I Norge er denne påvirkningen tydelig i læreplanen fra 2006, som fokuserte sterkt på målbare kognitive resultater. Dette førte til en vektlegging av enveisoverføring av kunnskap og undervisningsmetoder som krever at elevene er stillesittende. Som et motsvar til denne type undervisning, tyder denne artikkelen på at fysisk aktiv læring kan være et svar på en ensidig prioritering av kognitiv læring og bidra til aktive undervisningsformer som prioriterer utviklingen av hele barnet. Disse funnene var mellom annet koblet intensjonene i læreplanen fra 2020 og tett koblet til å skape mer dynamiske undervisningssituasjoner sammenlignet med tradisjonelle stillesittende klasseromsaktiviteter.

Artikkelen bruker avslutningsvis Biesta’s tre utdanningsformål kvalifisering, subjektifisering og sosialisering som konseptuell ramme for å forstå de komplekse dynamikkene i utdanning og den pedagogiske verdien av fysisk aktiv læring. På denne måten får artikkelen frem at fysisk aktiv læring ikke bare bidrar til elevens helse og fysiske velvære, men også i møte med utfordringene i moderne pedagogikk som søker å balansere kunnskapsoverføring med utviklingen av sosiale og personlige kompetanser.

Konklusjon

Konklusjonen i denne artikkelen støtter bevegelsen mot en mer dynamisk og fysisk inkluderende undervisningsmetode i klasserommet som legger vekt på betydningen av lærernes profesjonelle identitet.

Referanser

Mandelid, M. B., Resaland, G. K., Lerum, Øystein, Teslo, S., Chalkley, A., Singh, A., Bartholomew, J., Daly-Smith, A., Thurston, M., & Tjomsland, H. E. (2024). Unpacking physically active learning in education: a movement didaktikk approach in teaching? Scandinavian Journal of Educational Research, 68(3), 341–354. https://doi.org/10.1080/00313831.2022.2148271