Elevrelasjoner i fysisk aktiv læring
Barn og unge tilbringer mye tid med jevnaldrende i klassen sin, og klassen er derfor et viktig referansepunkt for sosial utvikling og læring. Sosial læring og utvikling foregår sammen med andre og lærere har et ansvar for å støtte dette. Gode sosiale ferdigheter kan påvirke elevers muligheter til å skape positive relasjoner, noe som har særlig betydning for helse, livskvalitet og livsmestring gjennom hele livet.
Samarbeid i fysisk aktiv læring
Samarbeid fremheves i flere kompetansemål i læreplanen. Å samarbeide kan forstås som å «jobbe sammen med andre for å oppnå en felles forståelse eller et felles mål». Gjennom samarbeid kan barn lære ferdigheter som å dele, finne balansen mellom å bestemme og la andre bestemme, hjelpe andre og å være gjensidig avhengig av hverandre.
Fysisk aktiv læring (FAL) kan anses som et godt utgangspunkt for å øve på samarbeid. Læringsaktivitetene foregår ofte i mindre grupper og i mer praktiske tilnærminger hvor elevene står overfor en faglig oppgave eller problemstilling som de må løse sammen. Elever som lykkes med å løse oppgaven som et lag opplever videre felles suksess, noe som bidrar til en positiv opplevelse av tilhørighet i klassen (Schmidt et al., 2022) Gjennom samarbeid i FAL kan elevene lære seg å kjenne hverandres utfordringer og styrker, og de kan hjelpe hverandre til å lære både faglig og sosialt.
Unngå fallgruvene
Velfungerende samarbeid gir som oftest gode følelser, men det er mange utfordringer som kan oppstå underveis. FAL-aktiviteter som er for konkurransepregede kan føre til at mindre-aktive elever blir sosialt ekskludert. Å finne en «riktig» balanse mellom konkurranseaspektet og de fysiske-aspektene fremheves som en sentral utfordring ved bruk av fysisk aktiv læring, ettersom konkurranse er en drivkraft for noen elever, mens andre har behov for ikke-konkurransepregede aktiviteter for å delta aktivt.
Fysisk aktiv læring oppleves som positivt for mange elever, men utfordringer ligger i å organisere dette på en måte som er inkluderende for alle og ivaretar alle elevers velbefinnende. For at samarbeidet skal oppleves som nyttig for elevene, bør oppgaven være utformet vidt nok til at hver enkelt elev får rom til å bidra og gruppene bør settes sammen med de akademiske og sosiale forutsetningene som trengs for å løse oppgaven og
Referanser
Rangul et al. (2021). Sosiale relasjoner i Trøndelag 2019. Helsestatistikk rapport nr. 7 fra HUNT 4 (ISBN 978-82-91725-46-8). NTNU. https://www.ntnu.no/documents/10304/1269212242/Delrapport7_Sosiale+relasjoner.pdf/eef808ea-2bf8-b231-e19a-9411cb3d4225?t=1623404432696
Ryan, R. M. & Deci, E. L. (2009). Promoting self-determined school engagement: motivation, learning, and well-being. I K. R. Wentzel & A. Wigfield (Red.), Handbook of motivation at school (s.171–196). Routledge.
Schmidt, S. K., Bratland-Sanda, S., & Bongaardt, R. (2022). Young adolescents’ lived experience with teacher-led classroom-based physical activity: A phenomenological study. Teaching and Teacher Education, 116, 103777.
Utdanningsdirektoratet (2023). Sosial læring gjennom arbeid med fag. Hentet 19.06.2023 fra https://www.udir.no/laring-og-trivsel/skolemiljo/sosial-laring-gjennom-arbeid-med-fag/#a153823
Vingdal, I. M. (2014). Fysisk aktiv læring. Gyldendal