Fem former for fysisk aktiv læring

Bevegelse i undervisningen

Det finnes ulike måter å legge til rette for at barn og unge får utfolde seg mer kroppslig i skolen. Tas det utgangspunkt i undervisningstimene, som er der barn og unge tilbringer mest tid i løpet av skolehverdagen, kan fysisk aktiv læring (FAL) skape en mer aktiv, praktisk og variert undervisning.

FAL betegner en undervisningsform der elevene arbeider med læringsmål i fag samtidig som de er i bevegelse. Alle fagene i skolen kan være relevante for å prøve ut FAL. For eksempel kan elevene bevege seg i undervisningen ved å lage geometriske figurer med kroppene sine i matematikk, jakte på ordklasser i norsk eller oppsøke vårtegn i skogen i naturfag.

Bevege seg mer, men hvordan?

Mange lærere synes det er utfordrende å ta i bruk FAL fordi de må gå utenfor egen komfortsone. Det er imidlertid ingen riktig eller feil måte å anvende FAL, men et nyttig utgangspunkt er Ottesen (2017) sine fem ulike former for FAL, som er: lekende, strukturerte, kroppsliggjørende, situerte og kreative.

1)   I lekende aktiviteter er søkelyset rettet mot at elevene skal ha det gøy mens de lærer. Det faglige innholdet blir formidlet gjennom kjente leker som for eksempel «Memory».

2)   Strukturerte aktiviteter kjennetegnes ved at læringsaktiviteten er organisert slik at elevene kommer opp fra stolene. Det handler om hvordan læringsarenaen kan tas i bruk på ulike måter som tilrettelegger for mer bevegelse, for eksempel ved at oppgavene henges opp på ulike områder i klasserommet, gangen eller i skolegården.

3)   Kroppsliggjøring handler om at kroppslige erfaringer og sanseopplevelser kan bidra til å forme elevenes forståelse av faginnholdet. En viktig didaktisk oppgave er å sammenkoble bevegelsene med det spesifikke fagstoffet på en måte som elevene opplever gir mening og som dermed kan støtte deres innlæring.

4)    Situerte aktiviteter betegner undervisning der elevene arbeider med faglig innhold i en autentisk kontekst. Det åpner for å bruke natur og nærmiljø som læringsarenaer. Ute kan elevene for eksempel se og tegne hvordan et tre forandrer seg gjennom årstidene. 

5)   Kreative aktiviteter kjennetegnes ved at en kreativ, skapende eller estetisk dimensjon blir tillagt undervisningen, noe som innebærer at elevene kan arbeide med faginnholdet gjennom musikk, rollespill eller på andre uttrykksfulle måter.

Prøv ut FAL i din praksis og se hva som fungerer for din klasse. Enten hver for seg, eller en kombinasjon med flere, kan de fem formene for FAL bidra til å gjøre undervisningen mer praktisk, aktiv og variert for elevene.

1. I lekende aktiviteter er søkelyset rettet mot at elevene skal ha det gøy mens de lærer. Det faglige innholdet blir formidlet gjennom kjente leker som for eksempel «Memory».

2. Strukturerte aktiviteter kjennetegnes ved at læringsaktiviteten er organisert slik at elevene kommer opp fra stolene. Det handler om hvordan læringsarenaen kan tas i bruk på ulike måter som tilrettelegger for mer bevegelse, for eksempel ved at oppgavene henges opp på ulike områder i klasserommet, gangen eller i skolegården.

3. Kroppsliggjøring handler om at kroppslige erfaringer og sanseopplevelser kan bidra til å forme elevenes forståelse av faginnholdet. En viktig didaktisk oppgave er å sammenkoble bevegelsene med det spesifikke fagstoffet på en måte som elevene opplever gir mening og som dermed kan støtte deres innlæring.

4. Situerte aktiviteter betegner undervisning der elevene arbeider med faglig innhold i en autentisk kontekst. Det åpner for å bruke natur og nærmiljø som læringsarenaer. Ute kan elevene for eksempel se og tegne hvordan et tre forandrer seg gjennom årstidene.

5. Kreative aktiviteter kjennetegnes ved at en kreativ, skapende eller estetisk dimensjon blir tillagt undervisningen, noe som innebærer at elevene kan arbeide med faginnholdet gjennom musikk, rollespill eller på andre uttrykksfulle måter.

Referanser: 

Chalkley, A. E., Mandelid, M. B., Thurston, M., Daly-Smith, A., Singh, A., Huiberts, I., ... & Tjomsland, H. E. (2022). “Go beyond your own comfort zone and challenge yourself”: A comparison on the use of physically active learning in Norway, the Netherlands and the UK. Teaching and Teacher Education, 118, 103825.

Daly-Smith, A., Morris, J. L., Norris, E., Williams, T. L., Archbold, V., Kallio, J., ... & Resaland, G. K. (2021). Behaviours that prompt primary school teachers to adopt and implement physically active learning: a meta synthesis of qualitative evidence. International Journal of Behavioral Nutrition and Physical Activity, 18(1), 1-20.

Ottesen, L.C. (2017). Bevægelse integrert i undervisningen. I Schulz, A. & Von Seelen, J. (Red.). En skole i bevægelse: læring, trivsel og sundhet (s. 97–113). Akademisk forlag