Fem former for fysisk aktiv læring

Bevegelse i undervisningen

Det finnes ulike måter å legge til rette for at barn og unge får utfolde seg mer kroppslig i skolen. Faglig undervisning er der barn og unge tilbringer mest tid i løpet av en skoledag, og fysisk aktiv læring (FAL) kan derfor bidra til en mer aktiv, praktisk rettet og variert skolehverdag gjennom mer variert undervinsning.

FAL er en undervisningsform hvor elevene jobber med læringsmål i fag samtidig som de er i bevegelse. Alle fagene i skolen er relevante for bruk av FAL. For eksempel kan elevene bevege seg i undervisningen ved å lage geometriske figurer med kroppene sine i matematikk, jakte på ordklasser i norsk eller oppsøke vårtegn i skogen i naturfag.

Hvordan få til mer bevegelse i undervisningen?

Mange lærere synes det er utfordrende å ta i bruk FAL fordi det ofte krever å bevege seg utenfor egen komfortsone. Claus Ottesen er en dansk forsker som skriver om bevegelse integrert i undervisningen (BIU) og har kategorisert FAL i ulike former. Ved å ta utgangspunkt i Ottesen (2017) sine fem ulike former for FAL (lekende, strukturerte, kroppslige, situerte og kreative), er det enklere å se mulighetene for variasjon og praktisk tilnærming i egen undervisningspraksis. I et læringsperspektiv vil formålet med BIU-aktivitetene være å fremme eller støtte elevenes læring. Læringsaktivitetene kan omhandle 1. et innholdsmessig og kognitivt formål, 2. et motivasjonsmessig formål og 3. et samarbeidene og sosialt formål (Illeris, 2007). I et didaktisk perspektiv må en vurdere elevenes forutsetninger for læring, rammefaktorer og aktuelle læringsmål. En må også vurdere hvordan en vil legge opp BIU-aktivitet, når det passer å gjennomføre aktive læringsformer, hvor ofte og hvor lenge.

  1. Lekende læringsaktiviteter  

I lekende læringsaktiviteter kobler en tradisjonelle leker med faglig og sosial læring og det er fokus på at elevene skal ha det gøy mens de lærer. Kjente leker som for eksempel «memory» eller “fruktsalat” kan brukes med mange ulike typer faglig innhold. Finn to like tall, tall som blir 10 (tiervenner) eller positive og negative tall som blir 0.

2. Strukturerte læringsaktiviteter

Strukturerte læringsaktiviteter kjennetegnes ved at læringsaktiviteten er organisert slik at elevene kommer opp fra stolene. Det handler om hvordan læringsarenaen kan tas i bruk på ulike måter som tilrettelegger for mer bevegelse. For eksempel kan oppgavene henges opp på ulike plasser i klasserommet, på gangen eller i skolegården. Elevene kan organiseres i to store ringer eller rekker vendt mot hverandre, der de skal samtale om et faglig emne (samtalesirkel, også kalt speed-date).

3. Kroppslige læringsaktiviteter

Kroppslig tilnærming handler om å legge til rette for at elevene får kroppslige erfaringer og sanseopplevelser som kan bidra til å forme deres forståelse av faginnholdet. Koble bevegelsene med faginnholdet på en måte en meningsfull måte som kan støtte deres faglige og sosiale læring. En kan for eksempel utfordre elevene til å bruke kroppen sin (ulike kroppsdeler) som ikke-standardiserte måleredskaper til å måle en avstand så nøyaktig som mulig.

4. Situerte læringsaktiviteter

Situerte læringsaktiviteter handler om undervisning der elevene jobber med faglig innhold i en autentisk kontekst. Å bruke naturen og nærmiljøet som læringsarena gir gode muligheter for erfaringsbasert læring i ekte omgivelser. I “uteklasserommet” kan elevene for eksempel se, ta på, lytte til, lukte på og tegne hvordan et tre forandrer seg gjennom ulike årstider. 

5. Kreative læringsaktiviteter

Kreative læringsaktiviteter kjennetegnes ved at en kreativ, skapende eller estetisk dimensjon blir tillagt undervisningen. Det innebærer at elevene kan arbeide med faginnholdet gjennom musikk, rollespill, kunst og handverk eller på andre praktisk rettede uttrykksmåter. Elevene kan for eksempel bli utfordret på å gjenskape en historisk hendelse gjennom rollespill på engelsk.

 

Prøv ut FAL i egen undervisningspraksis og finn ut hva som fungerer for din klasse. Enten hver for seg, eller en kombinasjon med flere, kan de fem formene for FAL bidra til å gjøre undervisningen mer praktisk rettet, aktiv og variert for elevene.

 
  1. I lekende aktiviteter er søkelyset rettet mot at elevene skal ha det gøy mens de lærer. Det faglige innholdet blir formidlet gjennom kjente leker som for eksempel «Memory».

2. Strukturerte aktiviteter kjennetegnes ved at læringsaktiviteten er organisert slik at elevene kommer opp fra stolene. Det handler om hvordan læringsarenaen kan tas i bruk på ulike måter som tilrettelegger for mer bevegelse, for eksempel ved at oppgavene henges opp på ulike områder i klasserommet, gangen eller i skolegården.

3. Kroppsliggjøring handler om at kroppslige erfaringer og sanseopplevelser kan bidra til å forme elevenes forståelse av faginnholdet. En viktig didaktisk oppgave er å sammenkoble bevegelsene med det spesifikke fagstoffet på en måte som elevene opplever gir mening og som dermed kan støtte deres innlæring.

4. Situerte aktiviteter betegner undervisning der elevene arbeider med faglig innhold i en autentisk kontekst. Det åpner for å bruke natur og nærmiljø som læringsarenaer. Ute kan elevene for eksempel se og tegne hvordan et tre forandrer seg gjennom årstidene.

5. Kreative aktiviteter kjennetegnes ved at en kreativ, skapende eller estetisk dimensjon blir tillagt undervisningen, noe som innebærer at elevene kan arbeide med faginnholdet gjennom musikk, rollespill eller på andre uttrykksfulle måter.

Referanser: 

 

Chalkley, A. E., Mandelid, M. B., Thurston, M., Daly-Smith, A., Singh, A., Huiberts, I., ... & Tjomsland, H. E. (2022). “Go beyond your own comfort zone and challenge yourself”: A comparison on the use of physically active learning in Norway, the Netherlands and the UK. Teaching and Teacher Education, 118, 103825.

 

Daly-Smith, A., Morris, J. L., Norris, E., Williams, T. L., Archbold, V., Kallio, J., ... & Resaland, G. K. (2021). Behaviours that prompt primary school teachers to adopt and implement physically active learning: a meta synthesis of qualitative evidence. International Journal of Behavioral Nutrition and Physical Activity, 18(1), 1-20.

 

Ottesen, L.C. (2017). Bevægelse integrert i undervisningen. I Schulz, A. & Von Seelen, J. (Red.). En skole i bevægelse: læring, trivsel og sundhet (s. 97–113). Akademisk forlag

Forrige
Forrige

Elevrelasjoner i fysisk aktiv læring

Neste
Neste

Hvordan komme i gang med fysisk aktiv læring?