Forskningsartikkel: Læreres meningsskaping av fysisk aktiv læring

Artikkelen er en kvalitativ studie som har undersøkt hvordan barne- og ungdomsskolelærere skaper mening til fysisk aktiv læring (FAL). Artikkelen er publisert i det internasjonale tidsskriftet Teaching and Teacher Education i 2023.

Artikkelen tar utgangspunktet forskning som viser at FAL kan styrke barns helse og akademiske prestasjoner, men at elevenes utbytte avhenger av lærerne som underviser. I den sammenheng trekkes det frem at det eksisterer lite forskning på om hvordan lærere forstår og bruker FAL i sin daglige undervisning, og at denne kunnskapen er viktig for å forstå hvordan FAL kan være relevant. I den sammenheng har artikkelen benyttet Karl Weick’s (1995) «Sensemaking in organizations», som er en teori som tar for seg hvordan individer i organisasjoner skaper mening til sin daglige praksis. Kort forklart, blir sensemaking, eller meningsskaping, forstått som en prosess som igangsettes når individer former bevisste og ubevisste antakelser om deres sosiale virkelighet, som fungerer som forutsigelser om pågående og fremtidige hendelser og situasjoner. Teorien tar i den sammenheng opp mekanismer som har betydning for hvordan meningsskaping foregår. Denne teorien blir derfor vurdert som hensiktsmessig i å forstå hvordan lærere konstruerer FAL som et konsept slik at det gir mening for dem i deres daglige undervisningspraksis. For å undersøke dette, har 16 lærere fra både barne- og ungomdsskole blir intervjuet. Felles for disse lærerne er at alle deltar i en etter- og videreutdanning i FAL (SEFAL).

Funn i artikkelen er delt i tre temaer. Det første temaet viser at lærere skaper mening til FAL gjennom å prioritere elevenes læring. Målet og hensikten med at lærerne brukte FAL var å styrke elevenes læring. Denne forståelsen hadde derimot endret seg etter deres deltakelse i etter- og videreutdanningen. I starten trodde de det handlet om å være i høy grad av fysisk aktivitet, og at det omhandlet å styrke elevenes helse. Det andre temaet viser at lærerne brukte FAL i å støtte eksisterende undervisningspraksis. Dette foregikk gjennom å pause, erstatte eller komplimentere eksisterende undervisning. Lærerne brukte disse tre som et referansepunkt når de forklarte hvordan de forstod og brukte FAL. I tillegg brukte de FAL både ute og i klasserommet. Det tredje temaet viser at lærerne opplevde FAL som relevant i å skape positive læringsopplevelser for alle elevene i klassen. En av de viktigste grunnene i å bruke FAL var å inkludere elevene i læringsprosessen og ta høyde for at elever lærer på ulike måter. FAL var på den måten én av flere måter å undervise. Lærerne mente FAL var spesielt hensiktsmessig for elevene som ble betegnet som akademisk svake.

Konklusjon

Forfatterne av denne artikkelen konkluderer med at lærere kan være mer tilbøyelige til å bruke FAL om det legges hovedvekt på utdanningsformål fremfor helse. Det vil si at kvaliteten på bevegelsen må vurderes i lys av utdanning og læring, og ikke etter intensitet, varighet og hyppighet. Denne studien bidrar på den måten å nyansere det eksisterende bildet av hvordan og hvorfor lærere bruker FAL i undervisningen sin.

Har du interesse av å lese mer, sjekk ut referansen under.

Referanser

Teslo, S., Thurston, M., Lerum, Ø., Mandelid, M. B., Jenssen, E. S., Resaland, G. K., & Tjomsland, H. E. (2023). Teachers’ sensemaking of physically active learning: A qualitative study of primary and secondary school teachers participating in a continuing professional development program in Norway. Teaching and Teacher Education, 127, 104113.